hits

Farvel til meglere?

Den teknologiske utviklingen gjør at mange jobber vil forsvinne. Også eiendomsmeglere går en usikker fremtid i møte.

For 15 år siden kontaktet vi et reisebyrå når vi skulle ut og fly, nå bestiller vi billetter selv på nettet. Før måtte vi stille i møte i banken for å be om boliglån, i dag kan vi søke elektronisk. Dette er bare to eksempler på hvordan nye teknologiske løsninger har endret arbeidsmarkedet. Antall reisebyrå er kraftig redusert. Hundrevis av arbeidsplasser har forsvunnet i bankbransjen.

Neste gruppe i faresonen er blant andre eiendomsmeglere.

I en fersk rapport står eiendomsmeglere på listen over jobber Google og McKinsey tror vil helt eller delvis forsvinne. Det mener også Samfunnsøkonomisk analyse, som i fjor høst kom med en rapport som sa at eiendomsmeglere bør føle seg utrygge - det vil bli mindre etterspørsel etter dem i fremtiden.

«Regnskapsførere og lønningsmedarbeidere, finans- og eiendomsmeglere, innkjøpere, sekretærer og logistikkmedarbeidere, er eksempler på utsatte yrker,» sa samfunnsøkonom Fernanda Eggen i analyseselskapet til Dagens Næringsliv da rapporten ble publisert i september.

Som tidligere eiendomsmegler vet jeg akkurat hvordan nye teknologiske løsninger har gjort prosessen med å selge bolig enklere. Før var det en stor del av jobben til en megler å hente inn nødvendig dokumentasjon og informasjon om boligen, nå er dette tilgjengelig elektronisk. Det har eiendomsmeglerne spart mye tid på, men det har de holdt hemmelig for boligselgerne.

Propr.no har laget et verktøy som hjelper deg med alt du trenger: vi henter alt av nødvendige dokumenter, formidler kontakt med takstmann og fotograf og oppgjørstjeneste, vi lager kjøpekontrakt og har et trygt og sikkert budgiversystem. Dermed er det ingenting som hindrer deg i å selge boligen din selv, uten å bruke en megler som skal ha provisjon av salget.

Det er det ganske mange penger å spare på, faktisk over 80.000 kr i snitt, noe stadig flere boligselgere har oppdaget. For tiden selger utviklingsdirektør i det store utleieselskapet Fredensborg Eiendom, Kai Sjøvold, sin luksushytte på Kvitfjell gjennom oss (og sparer langt mer enn 80.000 kroner på det):

- Jeg har brukt Propr fordi jeg tror jeg selv er den beste selgeren, og kan mest om hytta. Det tror jeg er fornuftig, sier Sjøvold til E24

Da vi snakket med noen av dem som solgte boligen gjennom Propr.no i fjor, fikk vi følgende svar på hvorfor de ikke ønsket å bruke megler:

«Jeg tror mange ikke vet hva det innebærer å selge boligen selv. Boligselgere hører lite om muligheten, og har ikke fått med seg at det er like trygt å selge gjennom Propr, at alt det advokatmessige blir ivaretatt på en seriøs og lovlig måte.»

Det sa Marie, som solgte leiligheten sin på Majorstua i Oslo i høst.

«Meglere er hyggelige og imøtekommende de, altså, men det er hos selgeren man får informasjonen man trenger. Vi tenkte at på en slik plass, som er litt øde, er det viktig for dem som er interesserte å få snakke med dem som har bodd der. Da får man vite mer om omgivelsene, naboskapet, og hvordan alt fungerer i praksis. Og så sparte vi en del penger på det, da.»

Dette mente Helle, som solgte enebolig utenfor Rakkestad.

«Jeg ser ikke poenget med å brenne 100.000 kr på megler når jeg fint kan gjøre det selv,» sa Daniel, som solgte familiehuset utenfor Åndalsnes.

Da Bernt skulle selge hytta i Aurdal, gjorde han det uten megler:

«Jeg var i kontakt med en megler, og fikk vite at det ville koste meg 110 000 kr å selge en hytte taksert til 800 000 kr. Det synes jeg var altfor mye. Totalt havnet jeg på drøyt 30 000 kr. Med den erfaringen jeg har nå, vil jeg si at man er nesten på grensen til dum hvis man ikke i hvert fall vurderer å selge selv.»

Bernt har helt rett. Meglerne har strevd hardt for å få et boligsalg til virke så komplisert og farlig som mulig. Sannheten er en helt annen - det er veldig lett, og kjøperne setter pris på å møte selgeren som faktisk kan mest om boligen. Likevel betaler boligselgere meglere provisjon på rundt 8 milliarder(!) totalt i året.

De aller fleste klarer fint å selge boligen sin uten å bruke megler. Det gjelder spesielt alle som allerede har en kjøper, for eksempel hvis familiemedlemmer skal kjøpe ut hverandre i et arveoppgjør, eller du vet at naboen bak deg sikler på din utsiktsbolig.

Nå er det ikke dermed sagt at eiendomsmeglere er en rase som kommer til å dø helt ut. Det vil fortsatt være et behov for dem. Det gjelder for eksempel hvis arveoppgjøret ikke går så tilforlatelig for seg, eller det er snakk om en skilsmisse der hjemmet skal selges. Da kan det være greit å involvere en tredjepart i prosessen, selv om det koster mer.

Men dersom jeg skulle gitt et råd til unge som vurderer å utdanne seg til eiendomsmegler hadde jeg sagt: Tenk fremtidsrettet og finn på noe annet.

Les om erfaringene til flere som har solgt boligen selv her.

Kjetil Eriksson, daglig leder i PROPR.NO

 

#bolig #boligsalg #eiendomsmegler #meglerbransjen #propr

Illustrasjonsfoto: Freeimages.com/Drew Broadley

Bør du pusse opp før du selger boligen?

I et utfordrende boligmarked der tilbudet er større enn etterspørselen er det viktig å presentere boligen på best mulig måte. Men det betyr ikke at det trengs omfattende oppussing. 

 

Det viktigste når man skal selge en bolig er å presentere den slik at potensielle kjøpere ser boligens fortrinn og potensial. Det gjelder både om du skal selge en nybygd leilighet eller en eldre enebolig.

Er det snakk om en relativt nybygd bolig, eller en som ble totaloppusset for ikke så veldig mange år siden, er det liten vits i å bruke masse tid og krefter på oppussing før du selger. Her holder det med kosmetiske inngrep, altså å ta tak i småting som å feste løse lister og ledninger, fikse overflatene med sparkel, og gi veggene et malingsstrøk om det trengs. Å male er den billigste formen for oppussing, men gir veldig god effekt. Har boligen balkong eller hage, så sørg for at også disse presenteres på mest mulig innbydende måte.

Dette gjelder også om du skal selge en eldre bolig. Det handler rett og slett skape et ryddig førsteinntrykk. Det er ingen som kjøper noe de føler seg utrygge på. Skap trygghet ved å vise at boligen har blitt tatt godt vare på (men hvis den ikke har det, så ikke prøv å skjule skavankene ? det er bedre å være ærlig på boligens svakheter).

Uansett hvor fint du synes du har det, kommer boligkjøperne til å ønske endringer. Trikset er å presentere boligen slik at kjøperen kan se hvordan hun eller han kan sette sitt preg på den. I tillegg til småflikkingen allerede nevnt, betyr det selvsagt også å rydde vekk nips i hyller og fjerne ting på kjøkkenbenken, og gjerne ta vekk noen av de overflødige møblene. Det gir inntrykk av at boligen er romslig, og kjøperne kan lettere «flytte inn» og planlegge hvordan de vil ha det.

Å gå i gang med større prosjekt som å bytte kjøkken eller pusse opp badet er kostbart, tidkrevende - og ikke nødvendigvis lønnsomt. For de fleste er det beliggenheten og type bolig som er viktigst. Hvis boligen har fasilitetene de ønsker seg, og ligger i det området de gjerne vil kjøpe, teller det mer enn at badet og kjøkkenet er nytt.

Unntaket kan være om planen er å selge boligen som totaloppusset, men da bør den også være nettopp det, da bør alt være tatt, fra tak til gulv.

Å endre planløsningen kan være et smart grep, så lenge det øker boligens verdi. Et ekstra soverom er en sikker vinner her. Det beste og billigste er om du får det til ved å dele opp et eksisterende soverom, eller ta en del av stua, for eksempel. Det kan også lønne seg å flytte kjøkkenet ut i stua for lage et nytt soverom, selv om dette er mer omfattende og kostbart. Det spørs helt på hva slags bolig du skal selge, og hvor den ligger. I de mest attraktive strøkene i storbyene kan et ekstra soverom gjøre at boligens verdi øker med flere hundre tusen kroner, noen ganger mer enn en halv million. Ligger boligen landlig til er ikke gevinsten så stor.

Det finnes tilfeller der det ikke er noe poeng å tenke oppussing i det hele tatt. Det gjelder om det er snakk om et rehabiliteringsobjekt som krever full overhaling. Da er det bare å tømme den og vaske, lage noen forslag til planløsninger og invitere oppussingsivrige kjøpere inn. 

Fire tips til boligselgere:

  • Gjør boligen innbydende, slik at kjøper kan se at dette er et ryddig og hyggelig hjem
  • Sats på enkle, kosmetiske grep som å male vegger og feste lister
  • Unngå dyr og omfattende oppussing av kjøkken og bad
  • Presenter gjerne alternativ planløsning

 

Kjetil Eriksson, daglig leder i PROPR.NO

#bolig #boligsalg #oppussing #boligkjøp #propr
Illustrasjonsfoto: Benjamin Miller/Freestockphotos.biz

Derfor løsner boligmarkedet i januar

Boligmarkedet øker alltid takten i januar. Spenningen ligger i hvor mye, og hvor lenge det holder.

Julefreden har senket seg over det ganske land, så også i boligmarkedet. Dette er helt normalt, da aktiviteten alltid svinger med sesongene.

Både november og desember er rolige måneder på boligmarkedet. Men siste tilgjengelige statistikk viser at november 2017 ikke forløp helt som normalt. I november ble det lagt ut 6.786 boliger til salgs, ifølge Eiendom Norge. Det er hele 10,5 prosent flere enn i samme måned i fjor, altså en ganske stor økning i tilbudet av boliger sammenlignet med 2016.

Det alle nå lurer på, er hvordan boligmarkedet utvikler seg når vi går inn i det nye året. Foreløpig viser statistikken at boligprisene sank med 0,5 prosent fra november 2016 til november 2017 (tall for hele 2017 kommer over nyttår). Vil bremsen fortsatt stå på i 2018?

Statistisk hentes mye av kalenderårets boligprisvekst ut i løpet av første kvartal, altså fra januar til mars. Det er rimelig sikkert at også januar 2018 vil gi et taktskifte i boligmarkedet. Men vil skiftet være stort nok til å dra i gang en prisvekst?

Det er ganske naturlige grunner til at aktiviteten på boligmarkedet alltid tar seg opp i januar. Det er rett og slett menneskelig. I førjulstiden er vi opptatt av juleforberedelser. Derfor venter mange med å legge ut boligen for salg til januar. I år vil vi også se at mange av dem som ikke fikk solgt boligen sin i et tregt høstmarked forsøker på nytt over nyttår.

Det er imidlertid aktiviteten i februar og mars som blir avgjørende. Og dette bestemmes i stor grad nå i julehøytiden. Det er nå familien samles og bestemmer hva som skal gjøres med barndomshjemmet som står tomt eller hytta som blir brukt altfor sjeldent. Det er også nå store avgjørelser som samboerskap, familieøkning eller skilsmisse gjerne tas.

Dette påvirker boligmarkedet. Dersom det bestemmes at boligen eller hytta skal selges, starter gjerne prosessen i midten av januar, og så legges Finn-annonsen ut i februar eller mars. Hvis det er snakk om samboerskap, svangerskap eller skilsmisse, begynner jakten på et nytt sted å bo straks ferien er over og det nye hverdagslivet skal planlegges.

Det vil definitivt bli bevegelse i boligmarkedet i løpet av årets første måneder, men i hvilken vei det går er vrient å spå. Blir det tunge tre måneder er det vanskelig å se at boligåret 2018 blir vesentlig annerledes enn 2017. Blir det normal sving på boligmarkedet ser alt lysere ut.

Det skal likevel sies at den som sitter med taktstokken, og dermed har størst innflytelse på rytmen i boligmarkedet 2018, er finansminister Siv Jensen. Det er ingen tvil om at innstrammingen av boliglånsforskriften i 2017 var utslagsgivende for at boligmarkedet bremset opp.

Den nye boliglånsforskriften skal etter planen gjelde ut juni. I mars skal Finanstilsynet komme med sin vurdering av effekten. Det er først når vi vet hva tilsynet sier, og hvordan finansministeren vil forholde seg, altså om de strengere utlånsreglene blir videreført, fjernet eller justert, at vi med større sikkerhet kan spå i hvilken takt og retning boligmarkedet 2018 får.

Kjetil Eriksson, daglig leder i PROPR.NO

 

#bolig #boligpriser #boligmarked #bolglånsforskrift #boligsalg #boligkjøp #propr #økonomi

 

Boligpriser: Krakk eller korreksjon?

Når det skrives om boligmarkedet kan én fjær fort bli til fem høns. Det er høstens nyhetsdekning et eksempel på.

2017 er snart over, og det skal gjøres opp status på noe veldig mange nordmenn er opptatt av, nemlig boligmarkedet. Det har vært et småturbulent boligår, og den som sluker medias overskrifter kan fort tro at dette var året det var så bratt for boligeiere.

Men stemmer egentlig dette?

Siste tilgjengelige tall fra Eiendom Norge, som samler inn boligprisstatistikk fra hele landet, viser at prisnedgangen fra november 2016 til november 2017 var på 0,4 prosent.

0,4 prosent, altså.

Likevel kunne vi lese følgende overskrifter da tallene ble presentert i starten av desember:

  • «Boligprisene i Oslo har falt med 10,5 prosent» (Dagens Næringsliv, 5. des)
  • «Boligprisstatistikken for november: Boligprisene har brutt en ny, negativ barriere» (Aftenposten, 5. des)
  • «Boligprisene fikk seg en ny knekk» (Hegnar.no, 5. des)

Statistikk kan leses på mange måter. Og det virker som om mediene liker å lese den med feil briller. Skal vi tro disse tre overskriftene (det dukket opp mange flere med samme budskap), ser det mørkt ut for det norske boligmarkedet.

Men et boligprisfall på 0,4 prosent kan ikke kalles en knekk. Og å bryte en negativ barriere er sterke ord når det er snakk om at det (så vidt) er et fall i boligprisene. Særlig når artikkelen følger opp med å «sjokkere» oss med at vi ikke har opplevd det samme siden 2014 (!) Med andre ord er det bare tre år siden sist boligprisene i Norge falt sammenlignet med året før. Hvor sjokkerende det da er, kan vi jo spørre oss.

At Oslos boligpriser har falt med 10,5 prosent høres jo dramatisk ut. Og det stemmer for så vidt - hvis du sammenligner med prisene i april i år. Sammenligner du med november i fjor, er fallet på langt mindre dramatiske 0,5 prosent - noe som også fremkommer i første setning i artikkelen.

Det er selvsagt kjedelig for dem som kjøpte bolig i Oslo i april, og fortsatt ikke har fått solgt sin gamle. De kan forvente å få omtrent ti prosent mindre for boligen nå enn de trodde de ville få da de kjøpte seg en ny i april.

For alle andre boligeiere i Oslo er en negativ prisutvikling på 0,5 prosent ganske udramatisk. Eier du en bolig i Oslo som var verdt 5 millioner kroner i november i fjor, er den verdt 4,98 millioner nå, altså 20.000 kroner mindre.

Unormalt hett i våres

Boligmarkedet, spesielt i Oslo, var svært hektisk i perioden januar til april i år. Noe av grunnen var finansminister Siv Jensens varslede innstramming i boliglånsforskrifter. Mange ønsket å utnytte de «snillere» utlånsreglene før de forsvant, og dermed gikk det hett for seg i budrundene. Og så, da virkningen av de nye forskriftene traff i mai, bremset det kraftig opp.

Et broket boligmarked

På landsbasis har altså boligprisene falt med 0,4 prosent fra november i fjor til november i år. Men bak dette gjennomsnittstallet gjemmer det seg noen litt mer dramatiske tall.

I Bergen falt prisene med 3,7 prosent. I Trondheim har prisene falt med 1,3 prosent. Det betyr at de som eier en bolig som var verdt 5 millioner kroner i november i fjor i disse byene, ville fått hhv. 185.000 og 65.000 kroner mindre for den om de solgte nå. Det merkes jo.

Men siden de fleste kjøper og selger i samme marked betyr det også at den nye boligen vil være prosentvis tilsvarende rimeligere. Og de fleste av oss kjøper ikke ny bolig fordi vi skal spekulere og tjene penger på den. Vi kjøper den fordi vi skal ha et ålreit sted å bo.

Så blir det spennende å se hvilke tall desember har å by på. Først i starten av januar kan det settes to streker under svaret når det gjelder boligmarkedet i 2017. Antagelig vil bildet forbli omtrent det samme. Om noen år vil nok statistikken fortelle at stikkordet for boligåret 2017 var korreksjon, ikke krakk.

Kjetil Eriksson, daglig leder i Propr.no

 

#bolig #boligpriser #boligmarked #boligsalg #boligkjøp #propr #økonomi

(Foto: Juan Antonio F. Segal/Wikimedia Commons)

Dette er en blogg om bolig

Kjetil Eriksson, daglig leder i Propr.no

Er det ett tema nordmenn er opptatt av, så er det bolig. Vi er et land der det å eie egen bolig står høyt i kurs. Tall fra 2015 viser at 82,8 prosent av oss eier egen bolig*. Derfor er det ikke så merkelig at alt som har med bolig å gjøre engasjerer.

Denne bloggen er ment for alle dere som eier egen bolig, eller drømmer om å gjøre det. Dere som skal selge, og dere som skal kjøpe. Dere som tenker at boligen er en investering, og dere som tenker at boligen er et hjem.

Selv drømte jeg om å kjøpe min egen bolig fra jeg var i midten av tenårene. Jeg brukte mye tid på å følge med på boligmarkedet og finne ut hvordan jeg skulle få det til, og allerede som 19-åring hadde jeg nok egenkapital til å kjøpe jeg min første leilighet sammen med en kamerat. Vi skulle begge studere i Oslo, og det var smartere å kjøpe enn å leie, og vi fikk mer for pengene ved å kjøpe en større leilighet sammen i stedet for et bøttekott hver.

Jeg var bitt av boligbasillen, og startet på eiendomsmeglerstudiet på BI. Deretter begynte jeg å jobbe som eiendomsmegler i Oslo. Jeg trivdes godt, og gjorde det bra. Jeg ble til slutt partner i Sem & Johnsen, og sammen med min teamkollega megleren som solgte flest boliger for kjeden i 2012.

I løpet av min karriere som megler har jeg vært med på noen tusen boligtransaksjoner. Og jeg merket at med den teknologiske utviklingen ble jobben lettere. Automatisering og digitalisering gjorde salgsprosessen enklere. Snart var alt av dokumenter og informasjon fra kommune, forretningsfører og så videre tilgjengelig med noen enkle tastetrykk.

I Sem & Johnsen diskuterte vi hvordan vi skulle jobbe videre framover. Når så mye av jobben ble digitalisert, var det på tide å tenke annerledes? Hele poenget med digitaliseringen av samfunnet er jo at det skal komme alle til nytte. At boligsalgsprosessen var blitt såpass automatisert måtte åpne for andre måter å selge bolig på, som boligselgerne kunne dra nytte av?

Etter 12 år sluttet jeg å jobbe som megler, og ble med å bygge opp en helt ny type boligsalgstjeneste, Propr.no, som ble lansert sommeren 2016, og som jeg ble daglig leder for sommeren 2017. Porpr.no har helautomatisert boligsalgsprosessen, noe som gir folk muligheten til å selge boligen selv, uten å involvere megler eller advokat.

Det er nesten 20 år siden jeg ble bitt av boligbasillen, og 15 år siden jeg kjøpte min første bolig. Interessen ble en karrierevei, og jeg er fortsatt sikker på at bolig er greia for meg. I denne bloggen kommer jeg til å synse og mene og gi råd og tips om alt som har med boligmarkedet å gjøre.

Jeg håper du vil finne den interessant og nyttig.

Kjetil Eriksson, daglig leder i Propr.no

 

*Eurostat-undersøkelsen ser du her

 

#bolig #boligmarkedet #boligsalg #boligkjøp #eiendomsmegler #propr #økonomi